Vårt strategiarbeid

Det ble valgt et nytt styre på Hyttetinget i mars 2017. Styret har valgt å følge samme prinsipp som tidligere at vi har alle våre fokus- og ansvarsområder.

Personlig er jeg svært fornøyd med å ha et engasjert og innsiktsfullt styre å samarbeide med.

Styret har 5 fokusområder de arbeider med:

 

1. Eiendomsskatt for hytteeiere

Styret mener: Forskjellsbehandlingen av eiendomsskatt mellom fritidsbolig/hytter og boliger, må fjernes. Fritidseiendommer skal ikke beskattes mer enn boliger, gjerne mindre.

Vi er ikke imot eiendomsskatt for hytter. Vi må bidra i lokalsamfunnet som alle andre brukere av det. Men det vi ser, er en tendens til at hytteeierne beskattes høyere enn fastboende. Det gjøres gjennom å sette beskatningsverdien av hyttene enn lokalsamfunnet eller ved at hytteeierne skal beskattes ut fra markedsverdi.

Denne utviklingen er vi bekymret for, ettersom hytteeierne ikke har stemmerett eller andre muligheter til å påvirke kommunenes valg. Dersom kommunen skal bygge ny skole, ny infrastruktur, nye barnehager, nytt kulturhus, så kan kommunene argumentere med at dette skal finansieres gjennom økt eiendomsskatt.

Hytteeierne kan ikke påvirke valgene til kommune. Det er demokratisk problem, ved siden av at man kan oppleve dette urettferdig.

 

2. Tomtefestesaken

Styret mener at tomtefesteordning må avvikles.

Tomtefestesaker er definitivt de saker som kommer oftest på advokatens bord. Etter innføringen av den nye tomtefesteloven i sommeren 2015, vil det ikke bli mindre å gjøre for advokatene.

Styret vil fortsette å arbeide sammen med Tomtefesteforbundet og Huseierforbundet for å påvirke at tomtefesteordningen avvikles og at Landbruksunntaket fjernes.

 

3. Lokaldemokrati utvikling og hytter

Styret mener: De lokale hyttevelforeningene blir en partner i kommuneutviklingen i de saker hvor det er naturlig at hytteeiere blir hørt. Hytteeiere er vesentlige bidragsytere i lokalsamfunn, men har liten eller ingen direkte påvirkning på utviklingen av samfunnet.

Som tidligere nevnt, så kan hytteeiere bli pålagt å bidra til å finansiere kommunale tjenester som ikke brukes.

Men samtidig så skal hytteeiernes kostander dekkes og vi skal gjerne bidra innenfor rimelighetens grense for kommuneutviklingen.

I dag mangler det vesentlige kommunikasjonskanaler mellom hytteeiere og kommunen.

Hytteeierne oppleves som fragmentert i en rekke vel. Vi kan godt skjønne at kommunen ikke ønsker å diskutere alle saker med alle hyttevellene. Så hyttevellene trenger å organisere seg i kommune vel for å diskutere saker med kommuner. Styret oppfordrer derfor vellene til å  samarbeide.

Vi har utviklet forslag til «veikart» for samarbeidsløsninger mellom eiere av fritidsboliger ved velforeningene og vertskommunen.

 

4. Manglende forskning innen hytte og fritidsboligers verdi

Styret mener: Få en politisk aksept for å begynne en systematisk forskning innen fritidsboligers verdi for lokalområder (ref. stortingsmelding nr.13)

I dag er forskningen innen verdiene til hytter begrenset og lite systematisk. Det innebærer at politikere kan risikere å ta feil beslutninger, med mangel på faktagrunnlag. Vi kjenner heller ikke til graden av verdiskapningsforringelse i Norge, som en konsekvens av at flere og flere velger hytter og fritidsboliger i utlandet.

Styret mener at vi i Norge burde avsette tilstrekkelig med forskningsmidler for å finne ut av hvilken verdiskapning hytte-Norge står for.

 

5. Styrke Norges Hytteforbund sin organisasjon

Styret mener: Bli mere synlig og hørt gjennom flere aktuelle tiltak.

Norges Hytteforbund styres i dag av et styre og en styreleder som bruker sin innsats på fritiden sin. Det er mange saker styret kunne ønske å bruke mer tid på, men må begrense grunnet begrenset tid og kapasitet.

 

Birgitta Ericsson

Styreleder NHF