Fra 1. oktober 2022 ble Norsk Hyttelag en del av Norges Hytteforbund.
jul
18
2015

Folkelig eierskap til hytter og hus?

Regjeringen har til nyttår varslet ny gjennomgang av skattesystemet i Norge. Bakgrunnen er  NOU 2014-13 , innstilingen fra ”Scheel-utvalget”.

Her anbefales at norske bolig- og hytteeiere skal dekke opp det skatteunderskudd som oppstår når selskapsskatt og deler av den personlige inntektsskatten (etter utvalgets syn) skal reduseres for å harmonere bedre med skattesatsene i andre land vi konkurrerer med.

Scheel-utvalget ønsker å redusere både selskapsskatten i Norge og den personlige progresjonsskatt med til sammen cirka 18 milliarder. Motivet er at man skal tiltrekke seg internasjonal finanskapital til nyinvesteringer i norsk næringsliv. Nedgang i selskapsskatt – foreslås redusert fra 27 til 20pct – og en lettelse i progresjonssatsene for inntektskatten, medfører så et tap i statens inntekter som må kompenseres. Dette er den overordnede problemstilling som ligger bak presset vi har sett i media fra NHO og finanseliten for økt bolig- og hyttebeskatning.

Scheel-utvalget antyder at det er et ubrukt skattepotensial på nærmere 9 milliarder for norske eiendommer om full verdi regnes inn i skattegrunnlaget. Det anbefales derfor at man – i tillegg til eventuell kommunal eiendomsskatt – skal få 1 pct statlig formueskatt for bolig med basis i 80 pct av reell salgsverdi. Og at takstgrunnlaget for statlig hytteskatt dobles i forhold til i dag.

Norge – et selveierland

I internasjonal sammenheng er Norge blitt et land for de som eier sin egen bolig, og de gamle fabrikkers ”arbeiderboliger” er noe som kun Riksantikvaren søker å bevare eksempler på . 1,7 millioner husstander er selveiere, mot bare 500.000 leietakere. I tillegg kommer cirka 440.000 fritidsboliger. Dermed er også verdiøkningen i eiendomsmarkedet fordelt tilsvarende demokratisk, og ikke konsentrert til større eiendomsbesittere. Dette er en stor kvalitet i det norske samfunn, en kvalitet som Scheel utvalget ikke anerkjenner, og som tilhengere av økt boligskatt gjerne fremstiller som et problem. Retorikken går på at det primærbehov både et bolig- og hyttekjøp kan være, kalles «investering» og bør skattlegges som aksjekjøp i  Norsk Hydro eller Frontline. Men de forslag som legges frem går likevel lengre enn «likestilling» og representerer en kraftig diskriminering av familiers eiendommer . For her blir eiendom gjenstand for en dobbel formuesbeskatning, både i stat og kommune, mens den finansielle formuesbeskatning på aksjer og bankinnskudd kun er skattlagt av staten, ikke kommunen.

Usosiale konsekvenser

To eldre verdier i norsk politikk kastes nå – helt eller delvis – på skraphaugen. For det første at skatt hovedsakelig skal betales etter inntektsevne, og for det andre at boliger er et primærbehov det skal legges til rette for. Før i tiden kalte man det BOLIGPOLITIKK. Nå blir det slik at lavere inntektsgrupper med eiendom lett kan dreneres bort når eiendomsskatten settes opp. Lavinntektsgruppene får liten kompensasjon på generelle lettelser i inntektsskatten. Nå får alle eiendommer en større årlig driftskostnad , der skatten er en statlig husleie for å oppholde seg på eiendomsmarkedet Selv NHO-tilhengere av «skattereform» og statlig boligbeskatning innrømmer dette, og tar derfor til orde for «overgangsordninger», slik at lavinntektsgrupper  får litt tid til å selge seg ned om man har egen eiendom.   Mange vil her måtte finne alternativ bolig, og vi kan først oppleve en prisnedgang utvalgte steder, når salg skjer fordi eierne ikke har inntekter som kreves for å bli boende. Det vil bli press «nedover i systemet» der mindre og rimeligere boliger og utleieenheter får større etterspørsel og dermed høyere pris. Dette rammer da unge i etableringsfasen som tradisjonelt søker til disse segmenter.

I dette nye skatteregimet må flere bli leietakere, og leiemarkedet i pressområder får prisøkning, også fordi det vil bygges mindre og skatteøkning føres over på leien. Husleieregulering finnes ikke lengre – for leietakere er tilbud og etterspørsel det som bestemmer hva husleien koster. Scheel-utvalget vil her kaste bensin på det bålet utvalget selv har tent, ved å fjerne skattefriheten for leieinntekter fra delvis utleie av egen bolig. Da bygges det selvsagt færre sokkelleiligheter, og utleieprisene presses over tid ytterligere opp. Norske leieboere -som det legges opp til å bli flere av- er derfor den gruppe som kan rammes hardest i en kommende skattereform. Det har dessverre ikke leieboerorganisasjonene hittil forstått.

Billigere fritidseiendommer

Men hytteeiere rammes også spesielt: For fritidseiendommer vil det sannsynligvis bli en permanent prisnedgang når mange med dyrere boliger i pressområdene må bruke bunnfradraget ( foreslått til Nok 2,1 million) til å beskytte boligen. Da blir hytta gjenstand for full statlig eiendomsskatt som slår rett inn. Og dette kommer altså PÅ TOPPEN av hva vi ellers ser av kommunal eiendomsskatt og økte bygslingsutgifter (tomteleie) for deler av både fritidsbebyggelsen og boligeiendommer. Over 50 pct av norske kommuner praktiserer nå eiendomsskatt  av ren nødvendighet, og tar inn over 9 milliarder til kommunekassene rundt om. Konsekvens av alt dette på sikt : Høyinntektsgrupper - som lettere kan betale de økte utgifter - vil etter hvert overta hyttemarkedet i enda større grad enn i dag. Det blir færre som har råd til å drifte en fritidseiendom, og etterspørselen –og dermed også prisene – vil generelt sett synke.

En ny skattehverdag ?

Selveierregimet i norsk boligpolitikk etter krigen, der eiendomsrett ikke reserveres for gårdeiere, men er oppnåelig for flere, er bygget på rimelig beskatning. Da bygges det flere boliger. Disse boligpolitiske prinsipper  burde man verne om. Men motkreftene er mange og sterke, og rimelig boligbeskatning gjøres nå til syndebukk i media ved at den helt ufortjent kobles til kraftig prisøkning i pressområdenes boligpriser. Her ledes fokus bort fra de egentlige motiver bak økt boligskatt, nemlig at finanskapitalen skal få redusert selskapsbeskatningen, og at bolig og hytteeierne så skal betale regningen for den skattenedgang som da kommer.

Statlig eiendomsskatt er her  i stor grad en BYSKATT, og en HYTTESKATT for de hytteeiere som også har selveierbolig i pressområdene. Til slutt kan vi spørre : Hvor skal skattereduksjonene for investeringskapitalen ende?  Vil NHO at  norske boligeiere i neste omgang skal finansiere ytterligere reduksjoner av selskapsskatten,- for eksempel ned til irsk nivå rundt 12,5 pct - for å tilfredsstille finanskapitalen? Om nå statlig eiendomsskatt LIKEVEL skal være et alternativ, burde man ikke i det minste da mer skjerme primærboligen og familiehytta fra høy beskatning som mange eiere ikke har inntektsgrunnlag til å betjene? Slik at større skatteøkninger heller kan reserveres for de som kjøper leiligheter for «ekstrabruk» eller for verdispekulasjon uten å bo der selv?

Nyt sommeren nå , men ikke glem at vinteren kommer snart , kanskje med harde prøvelser for det folkelige eierskap til hytter og hus i kongeriket.

Del artikkel

Legg igjen en kommentar

Du må være logget inn for å kommentere
magnifiercrosschevron-down