Blogg

Eiendomsskattens tombola

Mange kommuner har stor diskusjon rundt fenomenet «eiendomsskatt» og ofte er hyttefolket en sentral problemstilling, dessverre.

Vårt inntrykk er at dette varierer sterkt fra kommune til kommune, hvilket skatteregime man ender opp med er et tombola-spill, likevel sterkt påvirket av 2 hovedfaktorer: Hvor store økonomiske vanskeligheter som finnes i kommunene, og hvor mye av den totale eiendomsmasse i kommunen som er fritidsboliger i forhold til fastboende. Mange fritidsboliger i forhold til fastboende, gir dessverre en god anledning til å sende stor del av skatteregningen til andre enn kommunens egne innbyggere:

Verstingkommuner: 

Stranda kommune i Møre & Romsdal har en dobbel skattesats for fritidsboliger, kr 24.000 pr m2 boligflate, som utgangspunkt for takseringen, boliger slipper unna med kr 12.000. Større hytter (over 96m2) får rabatt, så her må vanlige folks fritidsboliger ta støyten. Våre rapporter fra hytteeiere i kommunen tilsier at dette ikke er i overensstemmelse med de reelle omsetningsverdier for berørte eiendommer, og at hyttesalget (og hytte-verdiene) stuper som følge av kommunens urimeligheter. Kommunens ledelse viser ingen evne, etter hva vi har hørt, til å rokke på sin posisjon, til tross for over 300 klager fra cirka 750 hytteeiere. Norges Hytteforbund har anbefalt at man går sammen om et gruppesøksmål mot kommunen. Hytteforbundet vil være behjelpelig med å legge ting til rette.

Hjartdal Kommune i Telemark bruker sjablongmetoden til å verdsette hytter 2,25 ganger eneboliger pr m2 byggeflate, men har et 50 prosent lavere takstgrunnlag enn Stranda (kr 12.000). Diskrimineringen i forhold til fastboende er likevel åpenbar, og advokatforma Hjort har avgitt en betenkning i et klagebrev på vegne av 13 hytteeierforeninger, som kommunen nå vurderer. I skrivende stund er innkreving av eiendomsskattens neste termin utsatt.

Gausdal kommune ligger ikke i versting-toppen slik de 2 øverste, men opererer likevel med et så forskjellig utgangspunkt som kr 15.000 pr m2 for hytter, mens bare 9000 for boliger. Bruk av sonefaktorer etter beliggenhet trekker her stort sett NED boligverdiene ytterligere. Dette har vakt stor irritasjon hos hytteeierne og kommer på toppen av (for hytteeiere) et tøft avgiftsregime for vann, avløp og renovasjon.

Høy-skattekommunen, uten diskriminering: 

Grimstad kommune har nettopp foretatt omtaksering, og det er nærmest politisk opprør i byen etter dette. Over 11.000 eiendommer er taksert, herav bare cirka 1300 fritidsboliger. Skatteregimet rammer de fastboende hardt, og over 10 prosent av eiendomsbesitterene har påklaget ny takst som skal brukes på 2,9 promille skatteøre (foreløpig). Skatteregimet er høye kr 18.000 pr m2 boligflate, og justeres ut fra sonefaktor (beliggenhet i kommunen) og faktorer for indre og ytre forhold. Altså forhold utenfor, eller innenfor eiendommen, som trekker verdien opp eller ned. Her er likevel i utgangspunktet full likebehandling mellom fritidsboliger og fastboende, der man ikke forsøker å diskriminere hyttefolket i oppsettingen av selve skattesystemet, eller takst pr m2. Så må man ta med at mange mener hyttene har sluppet for billig, men denne kritikken går ikke på at systemet er rettferdig, men at takseringen i enkelte tilfeller ikke har vært korrekt utført, og at faktorer er anvendt feil.

Forhandlingskommunen?

Flesberg Kommune i Buskerud har fått en storm av protester fra hyttefolket etter at man bruker sjablongmetoder til å vippe opp hytteområdene til 1,82 ganger helårsboliger. Her finner vi en ny oppfinnelse, nemlig at hytter med innlagt vann, strøm, samt vegforbindelse, får en sonefaktor på 1,3, mens det for boliger IKKE gis slike multiplikasjonstillegg for samme fasiliteter. Heldigvis er likevel takstgrunnlaget pr m2 mer edruelig, kr 8.000 i utgangspunkt pr m2 boligflate. Men kommunen har vist vilje til kommunikasjon med hytteforeningene på Blefjell og har hatt et møte med representanter for hyttefolket og uttrykt ønske om kanskje å foreta justeringer. Norges Hytteforbund har bistått velforeningenes representant i utformingen av et klagebrev fra over 370 hytteeiere, og det er sendt eget klageskriv fra Hytteforbundet til kommunen. Det er ikke markedsgrunnlag for den prisforskjell man legger opp til mellom boliger og fritidshus. Vi venter i skrivende stund spent på utfallet av saksbehandlingen i kommunen, og om man viser evne til den moderasjon vi har bedt om (frafall av «straff» for vei, støm og vann).

Mønsterkommunen?

Det er likevel ikke like svart over alt! NES Kommune i Hallingdal fortjener å bli nevnt som en mønsterkommune for nye hyttekjøpere. Her har vært eiendomsskatt for næringsbygg, men hyttefolket er borte fra denne belastning. Kommunens politikere ser klart hva over 3000 hytter betyr for sysselsetning og økonomi i kommunen og ønsker i det lengste å legge forholdene til rette for flere hytteområder. Kommunen arrangerer jevnlige møter med hytteforeninger om saker av felles interesse. Eksempel: Politiske signaler fra kommunen tilsier at om snøscooter-trafikk kan bli et fremtidig kontroversielt tema, så vil opplegg for slikt vil ikke skje uten at hytteeiernes organisasjoner er inne i bildet, har vi latt oss fortelle.

Overnevnte er kun noen eksempler. Vi kunne sikkert ramset opp flere fra Kommune-Norge som bare viser EN TING: Nemlig at lov om eiendomsskatt tøyes og trekkes i mange retninger rundt omkring, og at det for hytteeiere kan være det reneste tombola-spill hvor man havner.  Blant annet derfor mener Norges Hytteforbund at «Lov om eiendomsskatt» må revideres fullstendig. Forbundet vil i tiden fremover intensivere det politiske arbeidet for å bringe dette budskapet frem i lyset. Skal vi her kåre Norges VERSTE og BESTE hyttekommune?

Mathias B. Dannevig
Styremedlem i Norges Hytteforbund.

Arkiv